Mer informasjon …

U-say er et hjelpemiddel for lærerne med spesielt fokus på å fremme et mer lærende tankesett eller motivasjon til læring hos elevene. Innholdet i U-say er knyttet tett opp mot den overordnede delen av læreplanen «Å lære å lære», som sier at «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis». I løpet av programmet vil elevene lære om hva som skjer i hjernen når vi lærer, hva forskning har vist, viktigheten av utfordrende oppgaver og forskjellige læringsstrategier, samt at det å streve og å gjøre feil er en normal del av læringsprosessen. Tidligere forskning, både internasjonalt og i Norge, har vist at det er en klar sammenheng mellom elevenes tankesett og resultater på skolen, der elever med et lærende tankesett gjør det bedre på skolen enn elever med et fastlåst tankesett. Forslag til hvordan du som lærer kan benytte deg av U-say i undervisningen:

Praksis i klasserommet

For at elevene skal få størst mulig utbytte av U-say, er det viktig at du som lærer legger til rette for en klassekultur som støtter opp under et lærende tankesett, der:

• Det er normalt å feile, fordi når vi gjør feil, lærer vi noe (forskning viser faktisk at vi lærer selv om vi ikke er klar over at vi har gjort noe feil).
• Det er normalt å streve, og når man gjør det, styrkes forbindelsene i hjernen.
• Du har høye forventninger til hver enkelt elev ut fra deres forutsetninger, fordi alle (uansett nivå) trenger noe å strekke seg etter.
• Du legger til rette for samarbeid, fordi vi kan lære mye av hverandre.
• Du tilpasser undervisningen, fordi vi lærer på forskjellige måter.
• Du oppfordrer til spørsmål, fordi ved å spørre, lærer vi mer, og det støtter opp under kritisk tenkning.
• Du fokuserer på prosessen, fordi ved å bli gjort oppmerksom på prosessen er det lettere å finne ut hva vi kan gjøre annerledes.
• Du fokuserer på viktigheten av innsats, utholdenhet og ulike strategier, fordi alle tre er viktige for å komme seg et steg videre.

Dette er viktig både i undervisningen og, som du så i filmen på den første siden, når du gir tilbakemeldinger.

Bettinger, E., Ludvigsen, S., Rege, M., Solli, I. F., & Yeager, D. (2018). Increasing perseverance in math: Evidence from a field experiment in Norway. Journal of Economic Behavior & Organization, 146, 1-15.

Blackwell, L. S., Trzesniewski, K. H., & Dweck, C. S. (2007). Implicit theories of intelligence predict achievement across an adolescent transition: A longitudinal study and an intervention. Child development, 78(1), 246-263.

Good, C., Aronson, J., & Inzlicht, M. (2003). Improving adolescents’ standardized test performance: An intervention to reduce the effects of stereotype threat. Journal of Applied Developmental Psychology, 24(6), 645-662.

Dweck, C. S. (1986). Motivational processes affecting learning. American Psychologist, 41, 1040-1048.

Dweck, C. (2006). Mindset. New York: Random House.

Paunesku, D., Walton, G. M., Romero, C., Smith, E. N., Yeager, D. S., & Dweck, C. S. (2015). Mind-set interventions are a scalable treatment for academic underachievement. Psychological science, 26(6), 784-793.

Rege, M., Hanselman, P., Solli, I. F., Dweck, C. S., Ludvigsen, S., Bettinger, E., . . . Yeager, D. S. (2020). How can we inspire nations of learners? Investigating growth mindset and challenge seeking in two countries. American Psychologist. Forthcoming.

Yeager, D. S., Hanselman, P., Walton, G. M., Murray, J. S., Crosnoe, R., Muller, C., … Dweck, C. S. (2019). A national experiment reveals where a growth mindset improves achievement. Nature, 573, 364 –369.

Yeager, D. S., Walton, G. M., Brady, S. T., Akcinar, E. N., Paunesku, D., Keane, L., … & Gomez, E. M. (2016). Teaching a lay theory before college narrows achievement gaps at scale. Proceedings of the National Academy of Sciences, 113(24), E3341-E3348. Aronson, J., Fried, C. B., & Good, C. (2002). Reducing the effects of stereotype threat on African American college students by shaping theories of intelligence. Journal of Experimental Social Psychology, 38(2), 113-125.